Notizen zu dieser Person
Fra "slektsgransking Flora kommune" Historie om Foss slekta Dette er en fortelling om noen av forfedrene v©®ares som kom til Reksta og Hammerseth p©®a Askrova. Lengre ned ser vi navnene Desiderius Andersen, Foss f℗ødt 1645 og Susanne Andersdatter, Foss f℗ødt 1656. Disse var barnebarn av biskop Anders Foss og ble gift p©®a Reksta og Hammerseth, mange av oss som kom fra disse ℗øyene stammer nok fra disse. 2. Anders Foss, f℗ødt 1543 i Danmark, d℗ød 25 jan 1607 i Bergen, Hordaland. Det sies at Desiderius Andersen Foss og Susanne Andersdatter Foss var barnebarn til Biskop i Bergen, Anders Foss som var dansk, men hans f℗ødested kjennes ikke. Han studerte i Rostock og Leyden og han bes℗økte Frankrike ofte. Han ble ved sin hjemkomst rektor ved Klosterets skole i Antvarskov, og var i denne stilling til 1565. Han tok i 1565 magistergraden i K℗øbenhavn. Den 12. juni 1583 ble han etter forslag av Sk℗ælland`s Biskop Dr. Povel Madsen og stadfestet av kongen ansatt som Biskop i Bergen. I 1590 ble han innviklet i en trolldomssak som i flere ©®ar stod for retten i Bergen, dette grunnet en l℗øs angivelse som Oluf Gausdal der var anholdt for og ©®a ha fremf℗ørt trolldom med Biskopens hustru Marine Riebensdatter som medvirkende og delaktig i forbrytelsen. Saken m©®a ha vakt meget stor oppsikt, for stadspresten Absalon Pedersen sin hustru enken Anne Pedersdatter ble samme ©®ar d℗ømt og brent for en lignende forbrytelse. Biskop Foss m℗øtte i retten for sin hustru, men da Oluf Gausdal angivelse befantes motsigende, og han overbeviste at ©®a fare med l℗øgn, falt saken for bispens hustru`s vedkommende bort, enn hvor meget slottsherren Peder Thott synes ©®a ville henne til livs. Anders Foss var en myndig og dyktig mann, men hans heftige sinne brakte ham inn i atskillige strider, og overnevnte Peder Thott synes ©®a gj℗øre livet surt for han. Anders Foss d℗øde 25 jan. 1607. Hans hustru Marina overlevde han og de hadde 9 barn sammen. En annen sak om biskopen Anders Foss skrevet av Yngve Nedreb℗ø gjengis herved: Sommeren 1599 m℗øtte presten Jacob Hanss℗øn Schaaning for den norske Herredsretten. Han skulle svare for seg i to saker. Lensherren p©®a Bergenhus hadde stemnt Jacob for retten for p©®ast©®att lauslivnad. Den andre saken hadde bispen Anders Foss reist for ©®a fri seg fr©®a skuldingene Jacob hadde retta mot bispen. Begge sakene hadde opphav i den langvarige prestestriden p©®a Stord, der Jacob Hanss℗øn var ene parten. Mange har skrive om prestestriden p©®a Stord, og alle har gjort Jacob til skurken i soga. De har kalla han eventyrer og svindler. Vi skal hente opplysninger om Jacob fr©®a kjelder som tidlegere ikke har v℗ært nytta. Og vi skal ikke, som tidlegere har v℗ært slutte soga om Jacob med dommen i 1599, men f℗ølge han gjennom oppreising og frem til han d℗øde med etterm℗ælet ©ﾙSen L℗ærd og begaved Mand©ﾙT. Jacob brukte selv lenge tilnavnet ©ﾙSSchaaning©ﾙT, og har vel v℗ært f℗ødd en stad i Sk©®ane. Da han d℗øde i 1628 skulle han v℗ære 90 ©®ar gammal etter det datters℗ønn hans fortel, men aldersoppg©®ava er nok sett noe h℗øyt. Ut fr©®a det vi ellers vet om han er det mer trulig at han var f℗ødd en gong p©®a 1540-talet. Jacob Hanss℗øn var f℗ørst prest i Nyk℗øping i Sverige. Der m©®a han ha v℗ært p©®a 1570-talet. Men han stelte seg slik at han for en ©ﾙSvingdoms forseelze©ﾙT mista ordinatsbrevet sitt. Han lova ©®a ©ﾙSrette och bedre seg©ﾙT og gjorde "p℗ønitens©ﾙT, og s©®a fikk han det att. I herredagsdomboka er dette tidfest til f℗ørste s℗øndag i advent 1588. Men denne tidfestinga er uten tvil feil, d©®a mannen som undertegnet det d℗øde i 1585. Rette ©®aret var trulig 1582. Ordinatsbrev eller ikke, det ble vanskelig for Jacob ©®a f©®a seg ny presteteneste i Nyk℗øping, og han la da like godt ut p©®a reise til Bergen stift. Vi vet han fr©®a 1585 til 1588 var kapellan i Innvik i Nordfjord. Han skal ha v℗ært ei tid i Davik. Seinere var han mellom anna ei tid i underordna prestestilling ved Domkyrkja i Bergen. Ut p©®a ©®aret 1595 vart det lyst til prestevalg p©®a Stord. Jacob, som da etter det han selv fortel ©ﾙSi tij eller elleffue Aars tid haffuer tient i Bergens sticht©ﾙT, melde seg som kandidat og vart vald av soknemennene p©®a Stord. Han trulova seg med enka etter formannen i kallet, som god skikk var, og flytta inn p©®a prestegarden. Med det vart han dregen inn i striden mellom Bergensbispen Anders Foss og hans favoritt Niels Peders℗øn Foss p©®a ene sida, og der store deler av kyrkjelyden p©®a Stord stod p©®a andre. Vi m©®a fortelle litt om hovudpersonene og bakgrunn for striden. Anders Foss var ©ﾙSsuperintendent©ﾙT (bisp) i Bergen fr©®a 1583 til han d℗øde 1607. Han arbeide hardt for ©®a ℗øke makta til superintendentane. Dette gav han mange uvenner og mye strid. Han la seg ut med byr©®adet i Bergen, med lensherren p©®a Bergenhus, og med deler av presteskapet i stiftet. Det ser og ut som han pr℗øvde ©®a redusere omfanget av kallsretten (retten til ©®a peke ut ny prest) kirkelydene hadde. Niels Peders℗øn Foss m©®a ha v℗ært n℗ær slektning (brorson?) til bispen. F℗ørste gong vi h℗ører om Niels er i 1590 d©®a han vart tilsett som prest ved Hospitalkirka i Bergen. D©®a hadde bispen gjeve han s©®a mye hjelp og skaffa han s©®a gode vilk©®ar, at det vart klaga til kongen over framferda. Bispen fekk ei skrape, og Niels vart avsett. Men alt et ©®ars tid etter fekk Niels seg nytt kall, n©®a vart han sokneprest i Strandebarm. Det gjekk han ikke betre der enn i Bergen. Kort tid etter at han kom til bygda vart han skulda for tjuveri, og jaga. I 1593 vart Stordpresten Staffen Jenss℗øn sjuk slik at han ikke lenger kunne gj℗øre kirketjeneste. D©®a sende ©ﾙS℗Øffrigheden©ﾙT (det vil sj℗ølsagt her bety bispen) Niels Foss til Stord som kapellan. Staffen d℗øde ut p©®a v©®aren 1594, og det vart da gjort avtale om at Niels skulle halde fram som kapellan for presteenka i hennes ©ﾙSn©®ades©®ar©ﾙT. F℗ørst n©®ar dette ©®aret var omme, var det tid for ©®a halde nytt prestevalg p©®a Stord. Men Niels hadde det travelt. Etter det som hadde g©®att f℗øre seg i Strandebarm var han vel redd det kunne bli vanskelig for han ©®a f©®a kallet om andre kandidater melde seg. S©®a pr℗øvde han ©®a auke sjansene sine. Han gjekk til soknemennene og sa han m©®atte l©®ane signetene deres for ©®a sette segl under en attest. Med signetene besegla han det kallsbrevet han skreiv for seg sj℗øl. Dette skjedde 7. juli 1594. Niels fekk med seg lensmannen og noen soknemenn og drog til prosten for ©®a f©®a stadfesting av valget. Stadfestinga fekk han. Seinere fekk han godkjenning fr©®a bispen og kollatsbrev fr©®a lensherren. Alt samen ved hjelp av kallsbrevet han selv hadde skrive og besegla. Framferda til Niels skaffa han mange uvenner p©®a Stord. Fremst mellom disse stod Otte Thommess℗øn til Vatne. Som adelsmann skulle han ved prestevalg v℗ære ©ﾙSbest oc acteste Sognemand©ﾙT. Partiet til Otte Thommess℗øn var sterkt nok til ©®a jage Niels fr©®a Stord, og de arrangerte nytt prestevalg. Lenge s©®ag det ut til at en kandidat med navnet Johan Johans℗øn skulle bli vald. Men han fekk p©®alegg om ©®a vike ved kongebrev 12. mai 1595, og gjorde det. Etter at det skjedde var soknemennene like lite interesserte i ©®a f©®a Niels Foss som sokneprest, og de valde d©®a Jacob Schaaning. Bispen ville ikke finne seg i at hans kandidat vart vraka ved en slik ©®apen demonstrasjon. Han pr℗øvde ©®a tvinge stordabuene til ©®a gj℗øre om prestevalget sitt, og la Niels f©®a kallet. Da ble det gitt det svar at Niels som var avsett etter skuldinger om tjuveri i Strandebarm, ikke hadde gjort seg fri for den saka, og derfor m©®atte reknas som uverdig til ©®a v℗ære prest. Niels Foss m©®atte d©®a til Skottland for ©®a skaffe seg attest fr©®a mennene han etter folkesnakket skulle ha stole fr©®a. Og slik attest hadde han med seg d©®a han kom heim til Norge igjen. Det underlige er at han ikke hadde skaffa seg slik attest d©®a han vart jaga fr©®a Strandebarm. Ved hjelp av denne attesten og det omtvista kallsbrevet fikk han 28. juli 1596 ordna med et kongebrev til lensherren p©®a Bergenhus, der han ble p©®alagd ©®a s℗ørge for at Niels fikk kallet p©®a Stord. I brevet heter det videre at ©ﾙSdersom hans Sognem℗ænd hannem noget har at beskylde, de da hannem for hans tilb℗ørlige Dommer tilh℗ørligen tiltaler og forf℗ølger.©ﾙT Det skulle likevel g©®a lang tid f℗ør Niels Foss kom til Stord. I det lengste ville soknemennene dra ut saka, og f℗ørst i oktober 1596 ser det ut til at Jacob Schaaning m©®atte vike prestegarden. Samstundes vart Niels stemt for ©ﾙSSlotzherren Bispen Lagmanden och menige Raadet©ﾙT, der det vart krevd at Niels skulle legge fram kallsbrevet sitt. Men bispen ville ikke ha dom i saka mot Niels. I staden pr℗øvde han ©®a f©®a i stand forlik, et forlik som skulle sikre Niels kallet. Verken Jacob eller soknemennene ville godta et slikt forlik. De ville ha dom over Niels, slik kongebrevet sommeren 1596 hadde r©®add de til. D©®a saka drog ut ville Jacob dra til K℗øbenhavn for ©®a legge fram sine klagem©®al mot bispen og Niels Foss der. Han krevde at de to skulle stemnas for den danske Herredagen: Bispen for ©®a ha blanda seg inn i saka p©®a en utidig m©®ate, Niels Foss for sitt falske kallsbrev. Resultatet vart at Herredagen sende ut stemning til Anders og Niels Foss 6. august 1597. Det m©®a ha komme som et sjokk for bispen: At en av hans underordna prestar skulle ha mot til ©®a stemne han for h℗øgste domstolen i riket. Og saka kunne f©®a alvorlige konsekvenser. Bispen hadde mange nok uvenner som kunne nytte et slikt h℗øve mot han. Han m©®atte f©®a stoppa Jacob f℗ør saka i Danmark kom til doms. Mellom tilsynsansvaret bispen hadde, var ©®a sj©®a til at prestene hadde rett l℗ære, og at de levde et moralsk h℗øgverdig liv. Skulle han stoppe Jacob, m©®atte det v℗ære for br©®at p©®a et av disse krava. Etter det Albert Hatting fortel skal Jacob ha v℗ært en ©ﾙSL℗ærd og vel begaved Mand©ﾙT. Da m©®atte det v℗ære manglende moral han kunne klagas for. Lause rykte vart samla fr©®a aust og vest, og Jacob vart stemnt for prosten. Han skulle ha gjort seg skuldig i ©ﾙSfrilleleffnit©ﾙT, av di kona hans hadde f©®att f℗ørste barnet etter berre sju m©®aneders ekteskap. P©®a denne tida var det trulovinga som var juridisk bindende. P©®abud om kirkelig vigsel kom ikke i Norge f℗ør i 1589, og det gjekk lang tid f℗ør det ble vanlig ©®a vente med ©®a flytte sammen til etter den kirkelige vigsla. I brevet til lensherren om at Jacob skulle stemnas heter det da og at det skulle v℗ære ©ﾙSandre til et Exempel©ﾙT. Men Jacob nekta ©®a m℗øte for prosten om ikke bispen ikke m℗øtte for Herredagen. Slik vart sakene st©®aende i nesten to ©®ar. Bispen hadde to gonger nekta ©®a m℗øte i Danmark, Jacob hadde nekta ©®a m℗øte for Domkapitlet i Bergen d©®a han vart stemnt der. I juni 1599 fikk bispen ordna med at Jacob skulle stemnas for den norske Herredagen. Det ble i stemninga gjort det klart at han ville bli d℗ømt om han ikke m℗øtte. D©®a var det ikke lenger noe val for Jacob. 7. juli 1599 m℗øtte han i Bergen. Av referatet senest vi sj©®a at han svarte godt for seg p©®a anklaga om lauslivnad. Han la fram sine attester og fikk gjort om mesteparten av det han var klaga for. Han m©®atte b℗øte ei mindre bot fordi han hadde late v℗ære ©®a m℗øte etter tidlegere stemninger for prosteretten og domkapitlet, og m©®atte love ©®a m℗øte for domkapitlet to dager senere for ©®a svare for seg om samlivet med kona f℗ør ekteskapet. I saka mellom Anders Foss og Jacob vart det forlik. I retten sa Jacob at han aldri hadde nytta ukvemsord om bispen som kunne g©®a bispen si ℗ære for n℗ær. Bispen kunne heller ikke legge fram prov om at Jacob hadde gjort det. For Jacob var det nok viktig ©®a ikke provosere biskopen for sterkt, for to dager seinere skulle han m℗øte bispen igjen som dommer. M©®andag 9. juli 1599 m℗øtte Jacob for domkapitlet. Referat fr©®a forhandlingene har vi ikke, men resultatet kjenner vi. Etter mange ©®ar med hard strid kunne bispen n©®a gj℗øre opp med den ulydige presten. Jacob vart d℗ømt fra ©ﾙSministeria oc all Kircketieniste©ﾙT. Med det var sluttstreken ℗ﾖ for ei tid ℗ﾖ sett for striden om prestekallet p©®a Stord. Men mange i kyrkjelyden var ikke forn℗øyd med utfallet. Noen av de hadde framleis planar om ©®a f©®a Niels Foss jaga. Ved ©®arsskiftet 1605/06 stemnte kyrkjelyden Niels Foss inn for lensherre og r©®ad i Bergen. Skuldingene mot han var s©®a vel underbygde, og s©®a alvorlige, at lensherren la saka fram for domkapitlet, med sp℗ørsm©®al om ikke Niels ©ﾙSfor sin Vschickelighed©ﾙT hadde gjort seg uverdig til ©®a ©ﾙSbruge Det prestelig Embede her epther©ﾙT. Men Anders Foss var framleis bisp, og det ble ikke mer av saka f℗ør etter bispen d℗øde (25. januar 1607). Niels var mellom anna skulda for br©®at p©®a det sjette budet, og det kjem fram at han og skulle ha pr℗øvd ©®a kj℗øpe folk til ©®a vitne for seg. Vi kjenner ikke ordlyden i dommen over Niels, men av andre kjelder ser vi at han vart avsett i 1607. I hans stad vart kapellanen Peder Aalborg sett inn som sokneprest p©®a Stord. Jacob Hanss℗øn var sj℗ølsagt heller ikke forn℗øyd med dommen han hadde f©®att p©®a seg. Det skulle likevel g©®a nesten sju ©®ar f℗ør han fekk dommen omgjort. 5. mars 1606 vart det notert i domkapittelsprotokollen at Jacob p©®a ny hadde rett til ©®a s℗øke prestekall. Likevel skulle det g©®a mer enn tre ©®ar f℗ør han fikk seg nytt kall. Henrich Graff, sokneprest i J℗ølster, vart hausten 1609 avsett etter dom for Bergen domkapittel. D©®a ny prest skulle velges i hans stad, melde Jacob seg som kandidat og ble valgt. Og i J℗ølster vart Jacob verende sokneprest til han d℗øde 4. mai 1628. Han giftet seg med Marine Rubbertsdatter, Geistaust, f℗ødt 1542 i Danmark (datter av Rubbert Geistaust). Barn: 3 i. Magdalena Andersdatter, Foss, f℗ødt 1570 i Bergen, Hordaland. Hun giftet seg 1595, med Jon Mogensen, Schanche. Jon: Han var prest i Innvik og Stryn, senere prost i Nordfjord. + 4 ii. Anders Andersen, Foss. 5 iii. Laurits Andersen, Foss, f℗ødt 1581, d℗ød 1640. 4. Anders Andersen, Foss. Barn: + 6 i. Desiderius Andersen, Foss f℗ødt 1645. + 7 ii. Susanne Andersdatter, Foss f℗ødt 1656.
Gunn-Anita
Rysjedal
