Lisbeth Ellen (Liz) MOE

Eigenschaften

Ereignisse

Eltern

Ehepartner und Kinder

Notizen zu dieser Person

Lisbeth Ellen Harlem døde mandag den 29. juli, på Olsokdagen.

Lisbeth ble født den nest siste krigsvinteren, den 10. februar 1944. Født kl. 23.15 på torsdag.

Hun var datter av Henny og Carl Moe og ble yngstemann i en søskenflokk som allerede besto av Anne Karine (ellerRina), født 1935, og Mette, født 1940.

Storesøster Rina husker godt at den dagen Liz ble født. Rinas klassekamerater laget tegninger som Rina hadde med til mamma Henny på klinikken.

Tidlig fikk Lisbeth kjælenavnet Liz. Det het hun stort sett i familien til sin siste dag, og det var knapt noen i vennekretsen som visste at hun het Lisbeth.

Liz var et vakkert barn, alltid brun og alltid blid, og søstrene elsket å få henne til å le. Og så var hun enormt glad i godteri. Hadde hun fem øre i hånden, fór hun avgårde for å kjøpe noe godt.

Liz og de to søstrene vokste opp i en hyggelig, liten leilighet i Maridalsveien 237. Mor Henny hadde et stort og trygt fang og var flink med både søm og mat. Far Carl var uhyre kunnskapsrik og en god forteller. Han ga de tre døtrene mange spennende impulser med på livets vei.

Liz tok framhaldsskolen etter folkeskolen, og så gikk hun på folkehøyskolen på Sørumsand. Der lærte hun søm. Hun var en kløpper til å sy, og det sier en del at hun sydde sin første kåpe da hun var 13 år gammel.

Liz var også en kløpper til å lære bort. Først satte hun seg inn i saken og så ga hun kunnskapen videre. Liz har mye av æren for at søster Rina lærte seg å bruke pc da hun var 70, og hun hadde en periode som mål at Mettes mann skulle ta VHF-sertifikat sammen med henne.

I 1963 ble hun gift med Knut Harlem, og de fikk døtrene Susann, født 1964, og Live, født 1968. De hadde et aktivt og livlig hjem. Søstrene hadde barn på omtrent samme alder, og det ga mye hygge sammen. Liz’ søstre husker med glede fellesaktiviteter der voksne og barn var sammen om svømming i hallen på Lambertseter og skiliv på Geilo.

Etterhvert fikk Liz barnebarn og disse fikk også oppleve skiglede sammen med henne. Senere også båtglede.

Etter mange års ekteskap gikk Liz og Knut hver sin vei.

Senere  traff Liz Jan Husby, og de flyttet sammen i Liz’ leilighet på Lambertseter. De to dyrket sammen den store båtinteressen. Jans ferdigheter som snekker og elektriker og Liz dyktighet innen søm og interiør gjorde at de sammen utviklet noen nedslitte seilbåter til lekre feriehjem. Den aktive Liz la alltid inn et ekstra gir når det rundt påske var mulig å begynne å klargjøre båten.

Liz var hjemme i mange år mens ungene var små, men etter hvert som de vokste til, gikk hun ut i arbeidslivet som kontormedarbeider. Først var hun i mange år hos General Motors på Strømmen, så hos Norsk Data og etter hvert hosComputerland, hvor hun var til hun sluttet å jobbe.

Hun fikk ord på seg som en som var flink til å ordne opp, hun laget gode systemer, og det var like ryddig rundt henne på jobben som hjemme og om bort i seilbåten. Hun var åpenbart fornøyd med arbeidsgiverne sine, og hun snakket med entusiasme om kolleger, arbeidsoppgaver og resultater.

Liz hadde i flere år hatt vondt i magen, men legen avskrev det som en nervøs plage. For cirka halvannet år siden ble det ordentlig vondt, og Liz ble sendt til skikkelig undersøkelse. Det var kreft i bukspyttkjertelen. Prognosen var dårlig. Liz fikk tre til fem måneder.

Det tok ikke motet fra Liz. Fra første dag av bestemte hun seg for at den kreften skulle hun overvinne. Hun leste alle prøvesvar med stor interesse og diskuterte resultatene med legene. Dessuten fant hun alternativeveier. Uten å bryte kontakten med det etablerte helsetilbudet, oppsøkte hun den dyktige naturterapeuten Walter Larssen i Tønsberg.

Både Liz og de rundt henne er overbevist om at Walters behandling og det kosttilskuddet han etter hvert anbefalte, styrket Liz’ immunforsvar og bidro til at kreften utviklet seg langsommere enn prognosen. Liz ukuelige optimisme betød også mye.

I nesten ett år levde Liz et tilnærmet normalt liv, og utgangspunktet var at dette skulle hun greie. Det forhindretikke at hun begynte å rydde opp rundt seg. Hun laget lange lister, avsluttet abonnementer og medlemskap, avviklet sin VHF-lisens og gjorde det hun kunne for at det skulle være lett å rydde opp etter henne.

Da hun bare hadde uker, ja kanskje dager, igjen, lærte hun seg å bruke en iPhone, fordi den var lettere å håndtere fra sengenenn en bærbar pc. For Liz skulle det normale livet fortsette så lenge som mulig.

Hun klaget heller aldri. Derimot var hun, så lenge hun var bevisst, opptatt av velferden til dem rundt seg og spurte hvordan det sto til med sine nærmestes små og litt større plager.

I tillegg til familien, hadde Liz ogsåmange venninner og venner slik som ”tippeklubben”, ”Dumpa Society”, båtvenner og gamle naboer. Hun forsøkte etter beste evne å holde kontakt med alle enten via møter, telefon, e-poster og etter hvert også Skype.

Liz viste også en stor omsorg for sin mor Henny som hun daglig hadde kontakt med. Etter Hennys bortgang ble hun lidenskapelig opptatt av slektsgransking og la ned et stort stykke arbeid som familien nå nyter godt av, da hun har funnet mange hundre slektninger.

Quellenangaben

Datenbank

Titel	Strom-Wedege-Aarvik
Beschreibung
Hochgeladen	2018-03-15 07:01:11.0
Einsender	Tom Kristian Strøm-Wedege
E-Mail	tswmeister@gmail.com
Zeige alle Personen dieser Datenbank

Herunterladen

Kommentare

Einen neuen Kommentar schreiben

Name
E-Mail
Webseite (optional)
Nachrichtentext

Um Missbrauch zu verhindern, lösen Sie bitte diese Aufgabe, indem Sie die Geburtsdaten aus beiden Einträgen eingeben.

Einen Kommentar schreiben.